Kjemisk industri i Norge

Kjemisk industri er en viktig del av det norske industribildet, men hva er egentlig kjemisk industri? Det er en type industri som benytter seg av ulike kjemiske prosesser, slik at man ved hjelp av avanserte vitenskapelige metoder kan produsere et sluttprodukt fra en råvare eller et mellomprodukt. Dette er en type industri som ikke kom i gang før kjemien som vitenskap fikk sitt gjennombrudd på 1800-tallet, og som egentlig ikke tok av før på begynnelsen av 1900-tallet. Kjemisk industri brukes også til syntetisk produksjon av stoffer som tidligere ble til på en naturlig måte, fordi dette kan være enklere og billigere. Det gjelder for eksempel stoffer som gummi og malariamedisinen kinin. Andre industrisektorer benytter også kjemiske metoder, for eksempel i produksjonen av matvarer.

640px-Petrochemical_plant_-_NorwayI Norge er det flere store bedrifter som driver med kjemisk industri, som for eksempel Yara, Orkla, og Elkem. Oljeraffineriene er også en form for kjemisk industri. Totalt sett anslår man at industrier der kjemiske metoder og prosesser inngår står for rundt en tredjedel av den samlede verdiskapingen i norsk industri. Dette er altså en svær viktig del av industrivirksomheten i Norge.

Det er også kanskje det området der industrien i Norge er mest konkurransedyktig i forhold til sine internasjonale rivaler. De norske selskapene produserer ikke bare i Norge, men har fabrikker nær sagt verden rundt. Disse selskapene ligger helt i verdenstoppen innenfor produksjonen av for eksempel magnesium og aluminium, og andre kjemiske produkter som kunstgjødsel, PVC og lignende materialer, ferrolegeringer, og sprengstoff. Norsk industri og forskning kan til og med skryte av at flere viktige gjennombrudd innenfor teknologien og metodene som brukes i kjemisk industri har kommet fra Norge. I dag har norske selskaper innenfor kjemisk industri også en verdifull kompetanse når det gjelder å bygge nye anlegg, som gjør at de kan designe og levere slike anlegg til aktører i utlandet.

Årsaken til at kjemisk, og særlig elektrokjemisk, industri siden tidlig på 1900-tallet har vært svært viktig her i landet, er først og fremst vannkraften. Tilgangen til rimelig energi gjorde det mulig å sette i gang industri som var svært kraftkrevende, og helst i nær tilknytning til der kraften ble produsert. Det gjorde at mye av den kjemiske industrien i Norge vokste opp som industrielle enklaver, rundt omkring i landet, gjerne omgitt av det gamle bondesamfunnet. Dette sto i motsetning til mye av den andre industrien, som helst ble anlagt der det var best tilgang på arbeidskraft og kompetanse. Raufoss, Rjukan og Notodden er noen eksempler på slike industristeder i Norge.

Siden 1970-tallet har det vært en viss kontrovers rundt kjemisk industri, fordi den ofte førte til ganske store belastninger på naturmiljøet. Både luft og vann kunne forurenses av de forskjellige utslippene som industriens virksomhet førte med seg. Etter hvert har imidlertid også denne industrien begynt å legge større vekt på bevaringen av naturmiljøet, samtidig som det har kommet mer omfattende lovgivning om miljøvern. I fremtiden ser det derfor ut til at det skal være gode muligheter for å drive kjemisk industri uten å ødelegge naturen.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *