Norsk industri før den industrielle revolusjon

Selv om den virkelige industrialiseringen av Norge begynte på 1800-tallet, fantes det også en viss industriell virksomhet lenge før den tid. Allerede i middelalderen fantes den en slags industri som på den tiden riktig nok hadde et sterkt håndverksmessig preg.

Havreskjering_Fossheim_LindahlDet var imidlertid på 1500-tallet det ble litt mer fart i sakene, med mer omfattende virksomheter som drev med forholdsvis enkel bearbeiding av tre og jern. På 1600-tallet hadde trelast og jernproduksjon allerede fått et slikt omfang at de spilte en betydelig rolle i samfunnets økonomi, og disse sektorene ble etter hvert også fulgt med argusøyne av kongen i København og hans representanter her til lands.

Utviklingen innenfor trelast hadde sin bakgrunn i en ny teknisk innovasjon, den såkalte oppgangssagen eller vannsagen som ble tatt i bruk på begynnelsen av 1500-tallet etter svensk eksempel. I en slik sag bruker mann vannkraft til å drive et blad som går opp og ned innenfor en ramme. Denne rammen er koblet til selve vannhjulet som tilfører energi via en veivaksel. En sag som kunne brukes hele året ble kalt en årgangssag, mens sager i elver med mindre vannføring deler av året, ble kalt for flomsag. Denne teknologien ble enerådende i norsk trelast, helt frem til 1800-tallet, da vannkraft etter hvert ble avløst av damp og senere av strøm som kraftkilde. Det var også først på denne tiden at man begynte å videreforedle tømmer til tremasse, cellulose, og papir.

Trelasteksporten hadde ulike faser. I begynnelsen var den enkelt organisert, og avhengig av den enkelte bonde og skogeiers initiativ. Det var da skogeiere på kysten som hentet ut tømmer og solgte det videre. Etter hvert som mye av skogen langs kysten forsvant, grep staten inn for å videreføre industrien. Kongen engasjerte seg på flere områder, samtidig som han krevde førstekjøpsrett, det vil si rett til å kjøpe det kronen hadde behov for til skipsbygging og lignende til en lovfestet pris. Etter hvert ble det imidlertid først og fremst byborgerne som sto for organisasjonen av trelastindustri og -eksport. De fikk til slutt monopol på kongen, og såkalte privilegier som begrenset hvor mange sagbruk det skulle være i Norge.

Innenfor gruve- og metallindustrien var det jernproduksjonen som lenge var mest fremtredende. Allerede på 1400-tallet kom de første smelteovnene. De danske kongene jaktet imidlertid ganske vidt etter malm i norske fjell, og jobbet både med å finne gode forekomster, etablere bergverk, og importere spesialiserte arbeidere, som regel tyskere. Bergverksanordningen fra 1539 la grunnlaget for den videre utviklingen i denne industrien.

På 1600-tallet skjedde det en stor utvikling av gruveindustri i Norge, særlig under Christian IV. Det ble funnet sølv på Kongsberg, og det store sølvverket der ble landets suverent største arbeidsplass. I tillegg ble det anlagt en rekke andre kobberverk, de fleste i Midt-Norge – blant de mest kjente verkene på Løkken og Røros.

Denne tidlige industrien var avgrenset til noen få områder, men hadde store ringvirkninger også for bygdene rundt, og ikke minst for sjøfarten. Det gjorde at Norge på tross av vanskelige forhold for jordbruk greide å utvikle en slagkraftig økonomi allerede før 1814.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *