Tidlig industrialisering i Norge

Frem til 1800-tallet var Norge i høyeste grad et jordbrukssamfunn. Selvfølgelig hadde nordmenn mange attåtnæringer, som for eksempel jakt, fiske, skogbruk, trelastindustri og -transport, gruvedrift, handel, håndverk, sjøfart, og så videre, men de aller fleste i Norge bodde på landet og hørte til på en gård eller en husmannsplass. Byene var små og industrien var først og fremst viktig i noen få enkeltstående lokalsamfunn.

BASF_Werk_Ludwigshafen_1881På begynnelsen av 1800-tallet var det riktig nok registrert flere tusen bedrifter her i landet, men de aller fleste av dem var små sagbruk. Noen større sagbruk rettet seg mot eksporten til utlandet, særlig til England som på den tiden hadde en rivende økonomisk vekst. Det fantes også andre foretak i liten skala, som for eksempel brennerier, kornmøller, og mindre tobakksprodusenter. Teglverk og kalkbrennerier hadde også en viss betydning.

Den første tiden etter 1814 var svært vanskelig for Norge rent økonomisk, og det kom lang tid å komme seg på rett kjøl. Fra 1840-tallet kom imidlertid en gjennombruddsperiode med stabilisert valuta og friere handel. Norske aktører begynte å etterligne den engelske tekstilindustrien som hadde dratt i gang den industrielle revolusjonen. De fikk tak i all informasjonen de trengte ved simpelthen å betale for det, helt ned til hvordan fabrikkene skulle bygges og maskinene plasseres.

Dette gjennombruddet kom først og fremst i Oslo, eller Christiania som det het den gangen, og brukte kraften fra Akerselva til å videreforedle norsk ull. Den gangen var det selvsagt mekanisk vannkraft fra vannhjul som ble brukt, det var først på slutten av århundret at man begynte å ta i bruk elektrisk kraft fra vassdrag og fosser. Fra 1870-tallet begynte industrien å spre seg utover landet. Da hadde Oslo allerede vokst til å bli mye større enn noen by hadde vært i Norge før. Det skjedde en enorm urbanisering på grunn av etterspørselen av arbeidskraft, og en ny industriarbeiderkultur oppsto. På sikt fikk dette også politiske konsekvenser. Ellers i Norge lå fabrikkene gjerne nær elver som kunne gi vann til vasking og skylling, og jordbruksområder som kunne levere ull.

Industrialiseringen spredte seg etter hvert til flere forskjellige områder, som bryggeri, cellulose, og metallarbeid med nye metoder og organisasjonsformer. Allerede i 1900 var andelen sysselsatte i industrien 20 prosent, det vil si det dobbelte av i dag. Etter 1900 kom imidlertid en ny epoke med utbyggingen av vannressursene, etter hvert organisert gjennom konsesjonslover som skulle holde naturressurser på norske hender. Innovasjon på områder som kraftkrevende kjemisk og metallurgisk industri, gjorde at Norge fikk nye fortrinn som industriland. Det var for eksempel på denne tiden at Norsk Hydro ble dannet. Produksjonen av kunstgjødsel, aluminium, nikkel, og jernlegeringer stammer fra denne perioden.

Industrialiseringen av Norge hadde stor betydning for landets økonomiske utvikling. Norge holdt følge med andre land i Europa, og var ikke så “fattig” som man gjerne kan få inntrykk av. Samtidig oppsto det en del sosiale problemer og politiske konflikter i kjølvannet av industrialiseringen. Samfunnsordenen ble mindre stabil enn før, og det heftet mange utfordringer ved å styre de nye byene. Noen ropte til og med på revolusjon.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *